Det viktigste du må vite om rusreformen.

Flere vil få oppfølging.
Det senkede beviskravet i rusreformen betyr at færre brukersaker enn i dag vil bli henlagt på bevisets stilling. Dermed vil en større andel enn i dag av dem som blir tatt for narkotikabruk eller mindre mengder narkotika til eget bruk, få en reaksjon for lovbruddet. Samtidig vil veien til hjelp og behandling bli kortere – både ved at de som blir tatt, får pålegg om rådgivning og tilbud om behandling, og ved at brukerne opplever at de risikerer mindre ved å søke hjelp.
Frigjorte ressurser i politi og rettsvesen.
Etter rusreformen vil politiet ikke lenger trenge å ta med seg mistenkte brukere for bevissikring, ei heller gjennomføre avhør av dem, siden sakene vil være oppklart på det tidspunktet politiet i dag går til ransakelse eller pågripelse. Politipatruljene vil dermed kunne løse sakene med minimal ressursbruk, mens etterforskerne, påtalejuristene og domstolene vil kunne konsentrere seg om helt andre lovbrudd, siden helsevesenet følger opp sakene videre.
Lavere terskel for å be om hjelp.
Etter rusreformen vil de som blir tatt av politiet for narkotikabruk, eller med mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger risikere en straffereaksjon eller anmerkning på rullebladet for dette. I stedet vil politiet frata dem eventuelle rusmidler de har med seg og pålegge dem å møte til rådgivning ved en tverrfaglig kommunal rusenhet. Brukerne trenger da ikke være redde for at de skal bli straffeforfulgt for narkotikalovbrudd hvis de kontakter ambulanse eller politi, hvilket dessverre skjer av og til i dag.
Større sosial mobilitet.
Barn av foreldre med lav utdannelse har syv ganger høyere risiko for å bli straffet for cannabisbruk enn barn av foreldre med høy utdannelse, selv om dobbelt så mange barn av foreldre med høy utdannelse bruker cannabis. Ungdom på østkanten i Oslo har også tre ganger så høy risiko for å bli straffet som ungdom på vestkanten, selv om dobbelt så mange ungdommer på vestkanten bruker cannabis. Etter rusreformen vil narkotikabruk ikke lenger havne på rullebladet, slik at de som tilhører demografiske grupper som oftere stoppes av politiet, ikke vil utestenges oftere fra visse jobber av den grunn.
Brukerne kan behandles humant.
For å ilegge noen en reaksjon for bruk eller besittelse av narkotika, må politiet i dag bevise ut over enhver rimelig tvil at brukeren er skyldig. Dette innebærer i praksis at de må finne narkotika, enten i eller på brukerens kropp. Dersom brukeren nekter å samarbeide, kan dette innebære ransaking under klærne eller inni kroppsåpninger, eller blodprøver som tas mens brukeren holdes fast med makt. Rusreformen innebærer at beviskravet senkes til sannsynlighetsovervekt, slik at funn av narkotika ikke vil være nødvendig for å oppklare sakene. Politiet vil da ikke lenger vil trenge å ty til slike inngripende virkemidler.